Gammelhusets tak(k)

Vet du hva? Jeg har ikke opplevd maken på 60 år. Du kan jo tenke deg selv. Få håret røska av haue og etterlatt som en annen flintskalle, totalt ubeskyttet når noravindsglæfsn bokstavelig talt tar tak. 

Etternitten var god den. Ååå den va go. Tett og fin. Vedlikeholdsfri og fullpakket av asbest som aldri brytes ned. At den ble forbudt brukt her til lands på grunn av kreftfare, er langt over min fatteevne. Hadde det vært opp til meg den gangen på -50-tallet, hadde det blitt eternittjakke og -bukse også. Gjerne i flere farger, slik man ser på gamle hus i kystnære strøk. Ingenting er vakrere enn et nordlandshus med eternitt fra topp

til tå.

De pillråtne vindskiene? De var jo bare sjarmerende. Et tegn på levd liv, som dere skryter sånn av. En mager trøst får være at jeg har fått en god porsjon medhold i denne smertefulle prosessen. Av hvem? Å nei, du. Det blir innenfor mine fire vegger.

Og at det skulle ta sånn tid? Dere rir ikke samme dag som dere saler, har jeg registrert. Jeg ble skalpert på selveste himmelspretten, og tak over hodet fikk jeg først en drøy måned senere. Mye regn, sa du? Ja, det har ausa ned i tre uker, og i ren protest har jeg vært tett som en sil. Jeg inviterte inn så mange vannmolekyler som mulig, og flere nødreparasjoner klarte heldigvis ikke å stoppe meg i å varte opp med oppskrytt nordnorsk gjestfrihet. «Du må ikkje stå ute å spy. Kom bærre inn».

Men se det positive i det, kjære Gammelhuseiere. Dere får nytt golv i gang og vindfang – og en del gråt, tenners gnissel og frustrasjon på kjøpet. Det har ikke bare vært lett for dere – heller.

Men i en alder av over 60 år orker jeg ikke krangle. La oss ta tilbake husfreden. Jeg har fått en facelift som det heter på godt norsk. Og en dag vil jeg våkne opp og innse at det var til mitt eget beste. En nødvendighet for at preget av levd liv også skal få evig liv.

Helle Synnøve og Kjell Rune: I vitners nærvær lover jeg, Gammelhuset, å holde tett - for all framtid.

Gammelhuset 29. juni 2014

Gammelhuset