Hva i huleste skal man med en gammel damesykkel? Spør du?
Jo, deg skal jeg fortelle deg: Er man betydelig mer enn gjennomsnittet sykkelinteressert, så er det også kult med noen gæmliser i samlingen. For å ta vare på historien, liksom. Som denne Vello damesykkelen som min bedre halvdel kjøpte for noen ytterst få hundrelapper. Vello? Jamen, det er jo ingen DBS, tenker du. Jo, det er nettopp det det er. Sykkelen er produsert på Øglænd-fabrikken i Sandnes, og er en Den Beste Sykkel så god som alle andre som rullet ut fra denne fabrikken i perioden 1892 til 1989, da fabrikken ble solgt til svenskene.Vello ble navnet på DBS-sykler som ble solgt gjennom samvirkelagene. Så sånn er det med den saken.
Etter litt detektivarbeid, og med god hjelp fra en utmerket nettside denrustneeike.no, fant vi ut at sykkelen er produsert i det Herrens år 1963, og at det er fullt ut mulig å få kjøpt orginaldeler til den den dag i dag. Og det kan jo bli nødvendig, selv om den er i rimelig god stand som det er.
Gamle sykler vekker minner. Minner om min første DBS kombisykkel som rett og slett var livsfarlig i hastigheter over 25 kilometer i timen. Sykkelen som jeg tryna kraftig på - til naboens store forlystelse. Og ikke minst kommer minnene om min første Apache-sykkel som jeg betalte 250 kroner for i 1979. Hadde du Apache med tre balleknusegir på stanga - og speedometer, ja da var du gutten i gata! Den sykkelen skulle jeg gjerne hatt igjen. Og jeg er på konstant leting. Vær du trygg. Og skulle du ha ett eksemplar? Ikke nøl med å ta kontakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar