Stueveggen har vært vært gjenstand for diskusjon helt siden vi overtok Gammelhuset.
Ja, det er et lappverk av attenhundretallsplank som ble gjenbrukt da det gamle huset ble revet og erstattet av et nytt. For det var sånn det var når armoden var stor. Man brukte det man hadde.
Da vi pusset opp stua rev vi oss gjennom en aldeles forferdelig tapet og et lag porøs huntonitt - helt inn til husets sjel. Og når vi først hadde kledd av, var det ikke aktuelt å kle på igjen. Derfor ble veggen malt i lys antikk, med de skavankene den hadde.
Og det er disse ujevnhetene og hullene som har vært stridens kjerne. Eller rettere sagt tema for diskusjon. Husets interiørarkitekt har hele tiden hevdet at nye, moderne plater hadde gjort susen, mens husets snekker har sagt at dette oppdraget alltid vil stå nederst på en endeløs liste over oppdrag.
Derfor gikk husets interiørarkitekt - godt hjulpet av husets yngre assisterende interiørarkitekt - løs på veggen med akrylmasse. Nå er sprekker og hull nesten tettet igjen, og veggen venter på sitt andre strøk lys antikk.
Nei, det blir ikke like fint som en ny, hvit og moderne huntonittvegg. Det blir finere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar