Akk og ve

Så bar det bare å få det gjort, da. Starte motorøksa og partere bjørkestrangene som har stått oppreist et stykke tid. Og vi rakk det, før de slo rot på nytt.

Ikke for det. Vedarbeid er kos det. Det vekker minner fra barndommen da hele familien var i sving for å sikre vinterveden på hytta. Med hjelp av bogesag, en hjemmesnekret skikjelke ble veden slept hjem og reist opp mot et tre. Og der fikk den stå i påvente av at vår og sommer sørget for optimale forhold for øksesvinging.

Det sies at veden varmer mange ganger. Jeg har sett at noen er oppe i 11. Det skal ikke vi skryte på oss. Ikke denne gangen. Strangene ble saget og kvistet av andre, som en slags kompensasjon for at Skånland kommune var nær ved å ødelegge Mors hyttetomt til evig tid. Til alt hell oppdaget vi hva som var i ferd med å skje, og et krasst brev med trussel om advokat gjorde susen.

Ikke ble vi varme i trøya av å frakte strangene heller. Det sørget Magne Ivar for. Så ved en fintelling finner vi ut at denne veden vil varme fire ganger.
1. Når den i kveld ble kuttet opp.
2. Når den klyes, på godt gammeldags vis.
3. Når den stables.
4. Når den legges i ovnen.

Så til slutt en historie om da Pekka skulle bytte ut tigersvansen med motorsag. Etter en uke kom han tilbake til motorsagforhandleren og klaget sin nød. Med tigersvansen klarte han 30 trær i timen, men med motorsaga maktet han bare 25 trær i timen. Dette skjønte han lite av, da han var blitt lovt at han i alle fall skulle sage det dobbelte. Dette skjønte ikke forhandleren heller, som tok saga, dro i snora og fyrte den i gang. Det er da Pekka gjør store øyne. Ser på forhandleren og spør: Hva faan. Brommar den også!