Boltåsbakken anno 1992

Som tidligere skihopper og med fritidshus på Steinjorda, har jeg fattet interesse for den nedlagte hoppbakken i Boltåsen. Derfor er jeg i gang med å skrive en artikkel om en bakke som fikk et altfor kort liv. Kunnskapen om, og kjennskapen til bakken er åpenbart svært begrenset, og vi snakker her om en historie som allerede er mange kapittel inn i glemmeboken. Jeg tenker det er ille hvis så skjer, og jeg skal gjøre mitt for at historien lever lenge etter at stillas og dommerbu er oppspist av tidens tann. Jeg har allerede funnet mye informasjon, deriblant dette bildet som jeg fant i Harstad Tidendes rikholdige arkiv. Det er tatt i 1992 og viser Boltåsbakken slik den fremsto i sin velmakt.

Akk og ve

Så bar det bare å få det gjort, da. Starte motorøksa og partere bjørkestrangene som har stått oppreist et stykke tid. Og vi rakk det, før de slo rot på nytt.

Ikke for det. Vedarbeid er kos det. Det vekker minner fra barndommen da hele familien var i sving for å sikre vinterveden på hytta. Med hjelp av bogesag, en hjemmesnekret skikjelke ble veden slept hjem og reist opp mot et tre. Og der fikk den stå i påvente av at vår og sommer sørget for optimale forhold for øksesvinging.

Det sies at veden varmer mange ganger. Jeg har sett at noen er oppe i 11. Det skal ikke vi skryte på oss. Ikke denne gangen. Strangene ble saget og kvistet av andre, som en slags kompensasjon for at Skånland kommune var nær ved å ødelegge Mors hyttetomt til evig tid. Til alt hell oppdaget vi hva som var i ferd med å skje, og et krasst brev med trussel om advokat gjorde susen.

Ikke ble vi varme i trøya av å frakte strangene heller. Det sørget Magne Ivar for. Så ved en fintelling finner vi ut at denne veden vil varme fire ganger.
1. Når den i kveld ble kuttet opp.
2. Når den klyes, på godt gammeldags vis.
3. Når den stables.
4. Når den legges i ovnen.

Så til slutt en historie om da Pekka skulle bytte ut tigersvansen med motorsag. Etter en uke kom han tilbake til motorsagforhandleren og klaget sin nød. Med tigersvansen klarte han 30 trær i timen, men med motorsaga maktet han bare 25 trær i timen. Dette skjønte han lite av, da han var blitt lovt at han i alle fall skulle sage det dobbelte. Dette skjønte ikke forhandleren heller, som tok saga, dro i snora og fyrte den i gang. Det er da Pekka gjør store øyne. Ser på forhandleren og spør: Hva faan. Brommar den også!

Sykling e flott, det åsså!

Vi sees stadig med sykler og sykkelstativ.

Denna karen møtte vi under søndagens sykkeltur.

Flott på Hemmestad, både inne og ute.

Kveøybrua. Utrolig flott å sykle over.

Æ synest at det e flott å gå i fjellet, å æ har bestandig gått masse. Dessverre e det slik at æ går mindre nu enn tidligere (sia æ har en fot som slår sæ vrang).

Æ kan huske snille, gode bestemor Susanne, ho va en stor sykkelentusiast, ho hadde ikkje bil, men ho heiv sæ fort på sykkelen, og ho kom langt, te Liland ætter medisin, når ho skulle te Breistrand for å handle, med en stor kasse på bærern, te samling på Fjelldal. Ei virkelig spræk dama va ho bestemor. Så kanskje e det slik at æ e blitt inspirert av ho.

Men nu vil æ fortelle om noen av de flotte sykkelturan vi har hatt. Vi hæng titt å ofte syklan bak på bilen, kjøre avgårde, parkere bilen, og hiv oss på syklan. Det e så flott, og så så langt som du kjæm avgårde på kort tid.

Har du sykla fra Tjeldsundbrua og utover mot Tovika, og videre utover og innover? Utrolig fint. Vi har med engangsgrill og raste i fjæra. Det e så mange flotte plassa der utover. Har du sykla over Kveøybrua, og utover på vakre Kveæya? Har du sykla nedover Liland, og videre utover mot Evenesvika? Har du sykla på Fjelldal og mot Ramsund? Har du sykla fra Kasfjord, forbi vakre Nupen, bortover mot Bremnes (en tur som vi dessverre måtte gjøre vendereis på ganske fort på grunn av regnvær). Har du sykla i fra Stangnes, igjennom vakre Kilbotn og videre til Gressholman? Har du sykla fra Åsegarden, te innerst inne i Sørlia? Ja, sånn kan æ fortsette. Det flotte med sykling e at du kjæm nær naturen og opplever den på en helt anna måte enn når du for eksempel ferdes i bil. Fjellturer er flott, men sykkel er en minst like flott opplevelse - kvær på sin måte.

Ti på topp er et helt fantastisk tilbud. For opplevelsa og folkehelse. Padlerne har sin "Ti på skjæret", og som sykkelentusiast ønsker æ mæg også en sykkelversjon. "Del veien" oppfordrer Statens vegvesen. Det synes æ er et godt slagord, og med gjensidig respekt kan syklister og bilister bokstavelig talt leve og kjøre side om side.

Hilsen sykkelentusiast Helle