 |
| Aurora svinger penselen som en ekte maler. |
Vel, er det en svært forenklet versjon av historien. Den kan på en måte tolkes dit hen at gangen i gammelhuset har malt seg selv. Det har den altså ikke, bare så det er sagt.
Som bildet til høyre viser, var oppussingspotensialet stort. Mørkt, lakket panel på veggene og en dør fra atten hundre og trefjøl. Okey, da. La oss si 1965. Hull i den var det også.
Med noe henimot dødsforakt og stort pågangsmot, gikk vi i gang. Tre stykker. Helle, Aurora og undertegnede. Etter flere timer og tre strøk kunne vi endelig kvittere ut rommet som ferdigmalt. Deretter ble det lagt opp lys, og vi satte inn en pen, synes nå vi da, glassdør. Og voila! Gammelhuset har fått en ny gang. Kun to lister mangler før vi kan si oss helt ferdig. Skjønt; helt ferdig blir vi kanskje aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar