Gradvis forbedring

Slik så kjøkkenet ut da vi overtok

Sånn ble det etter hvert

Og i dag ser det slik ut. Lyst og trivelig, synes nå vi

Markens grøde!

Det begynte med to rader jordbær og en rad gulrot i fjor. Ikke all verdens avling da, siden jordbærplantene var nye og gulrøttene ikke var tynnet helt etter boken. Som grønn grønnsaksbonde må slike ting læres. Nemlig!

Siden jordbærplantene fikk hard medfart av mus i vinter, er de aller fleste førestårs i år også. Men vi har fått gode jordbær allerede. Og som bildet viser, har vi gjort det vi kan for å få beholde de få bærene selv.

 Gulrota ser mer lovende ut i år enn i fjor, og det er med en viss grad av spenning vi venter på avlingen fra tre rader potet. Fire planter rosenkål har vi også, men her mangler kålen. Og det vil den sannsynligvis gjøre når frosten setter inn også. Bedre lykke neste år!

Bit for bit. Platting for platting

Det går vel ikke akkurat med lynets hastighet, men det blir litt mer platting med tiden. Som det framgår av bloggen, fikk den øverste, største og nyeste boden platting i fjor. I år var turen kommet til den nederste, minste og gamleste. Vi la også platting mellom bodene. Det ble mye renere og penere, og vi ser for at det skal komme til nytte som... Vel det er foreløpig en hemmelighet.
Tanken er videre at platten skal rundt den nederste boden, trappes ned og gå over i en ny platting.

Bli lys(t), sa fruen i huset. Og lys(t) ble det!

Aurora svinger penselen som en ekte maler.

Vel, er det en svært forenklet versjon av historien. Den kan på en måte tolkes dit hen at gangen i gammelhuset har malt seg selv. Det har den altså ikke, bare så det er sagt.

Som bildet til høyre viser, var oppussingspotensialet stort. Mørkt, lakket panel på veggene og en dør fra atten hundre og trefjøl. Okey, da. La oss si 1965. Hull i den var det også.

Med noe henimot dødsforakt og stort pågangsmot, gikk vi i gang. Tre stykker. Helle, Aurora og undertegnede. Etter flere timer og tre strøk kunne vi endelig kvittere ut rommet som ferdigmalt. Deretter ble det lagt opp lys, og vi satte inn en pen, synes nå vi da, glassdør. Og voila! Gammelhuset har fått en ny gang. Kun to lister mangler før vi kan si oss helt ferdig. Skjønt; helt ferdig blir vi kanskje aldri.