Lefser og grønnplanter

Joda, det e nu mange ting man ikkje e så flink te.... 

En av tingan æ e dårlig på, e å få te grønnplanta.... 

Her forleden forsvant en i søpla, i dag to, te min kjæres store fortvilelse. 

Ja han true til og med med plastgrønnplanta. 

Men i går fikk æ te en ting som æ aldri trudde æ skulle kunne fikse. 

Æ baka mørlefse, ætter mammas oppskrift. 
Klart dæm blei nu ikkje heilt sånn perfekt 

(husk det e bærre første gangen). Men æ va bra stolt av mæ sjøl.

Men i dag, e det syklubb i Eldaskogen,

i lag med værdens bæste syjenter.

....og i morra skal æ igjen visittere blomsterbutikken på senteret.

Ønsker aille en flott kveld.

Hilsen Helle Synnøve

Trening gir mæ styrke og trivsel

Det e nu mykkje man kan bruke morran te.

Æ førr den del har kosa mæ med han Skavlan, Knausgård,

og tredemølla. For inntil litt siden, så klarte æ ikkje å løpe på den.

Men æ har tatt det stegvis.
For det e slik at det e sykling som bestandig har vært min greie etter at æ blei syk.

Men nu kjenne æ stolthet,
stolthet over å klare å løpe opp imot en halvtime, og mer.

Ettervirkninger av sykdom kan gjøre masse med en,

og æ trur at hadde æ ikkje vært så motivert te trening,

så hadde æ nok blitt sittanes i en stol, fremfor flatskjermen vår,

og blitt ei sur, gammel kjerring som ikkje hadde klart å gå.

Heldige mæ som har min kjære som motivere mæ stadig, 

og legen min ho Anne-Lise som virkelig har stor tro på at trening funker.

En god dag, og klæm te aille, fra Helle Synnøve

Gradvis forbedring

Slik så kjøkkenet ut da vi overtok

Sånn ble det etter hvert

Og i dag ser det slik ut. Lyst og trivelig, synes nå vi

Markens grøde!

Det begynte med to rader jordbær og en rad gulrot i fjor. Ikke all verdens avling da, siden jordbærplantene var nye og gulrøttene ikke var tynnet helt etter boken. Som grønn grønnsaksbonde må slike ting læres. Nemlig!

Siden jordbærplantene fikk hard medfart av mus i vinter, er de aller fleste førestårs i år også. Men vi har fått gode jordbær allerede. Og som bildet viser, har vi gjort det vi kan for å få beholde de få bærene selv.

 Gulrota ser mer lovende ut i år enn i fjor, og det er med en viss grad av spenning vi venter på avlingen fra tre rader potet. Fire planter rosenkål har vi også, men her mangler kålen. Og det vil den sannsynligvis gjøre når frosten setter inn også. Bedre lykke neste år!

Bit for bit. Platting for platting

Det går vel ikke akkurat med lynets hastighet, men det blir litt mer platting med tiden. Som det framgår av bloggen, fikk den øverste, største og nyeste boden platting i fjor. I år var turen kommet til den nederste, minste og gamleste. Vi la også platting mellom bodene. Det ble mye renere og penere, og vi ser for at det skal komme til nytte som... Vel det er foreløpig en hemmelighet.
Tanken er videre at platten skal rundt den nederste boden, trappes ned og gå over i en ny platting.

Bli lys(t), sa fruen i huset. Og lys(t) ble det!

Aurora svinger penselen som en ekte maler.

Vel, er det en svært forenklet versjon av historien. Den kan på en måte tolkes dit hen at gangen i gammelhuset har malt seg selv. Det har den altså ikke, bare så det er sagt.

Som bildet til høyre viser, var oppussingspotensialet stort. Mørkt, lakket panel på veggene og en dør fra atten hundre og trefjøl. Okey, da. La oss si 1965. Hull i den var det også.

Med noe henimot dødsforakt og stort pågangsmot, gikk vi i gang. Tre stykker. Helle, Aurora og undertegnede. Etter flere timer og tre strøk kunne vi endelig kvittere ut rommet som ferdigmalt. Deretter ble det lagt opp lys, og vi satte inn en pen, synes nå vi da, glassdør. Og voila! Gammelhuset har fått en ny gang. Kun to lister mangler før vi kan si oss helt ferdig. Skjønt; helt ferdig blir vi kanskje aldri.

En sitdown i Gammelhuset

Dette er noe vi ikke gjør så altfor ofte når vi er på Gammelhuset: Sitter i sofaen. Som regel er det en hel masse gjøremål. I dag, på påskens første dag, ble det imidlertid en kombinasjon. Litt maling av en panelvegg, og litt avslapping. I alle fall på noen. Margit var der for første gang i år for å se på noen av forandringene som er gjort, fortrinnsvis på kjøkkenet.

På en koselig ettermiddagsstund fikk vi malt ferdig én vegg på stua, og det sier vi oss fornøyd med. Fornøyd blir vi også med resultatet.

Juhuu! Ferdig - nesten

Helle, Aurora og undertegnede hadde en god arbeidsøkt på Gammelhuset i dag. Støvsuging, gardinopphenging og ommøblering stod på programmet. For ikke å glemme ferdigstillelse av kjøkkenet. Sidene på skapene skulle monteres, og den berømte sistelisa skulle på plass. Og så ble gjort.  Nå er det bare én liten deltalj som gjenstår, så er vi i mål. Med kjøkkenet, altså.

Før

 

Etter

 

Når gode råd er dyre!

Sånn ble resultatet. Døren, hvis farge skulle etterlignes, er nr. 2 fra venstre.

Hva gjør man når man står der med en kirsebærfarget kjøkkeninnredning utgått på dato - og har et desperat behov for å lage nye sideplater som mætsjer frontene?

Jo; man ringer kjøkkenfornyeren Inko, for de kan helt sikkert hjelpe. Eller? Nei. De kunne ikke det, ble jeg fortalt. Fargen hadde de definitivt ikke. Ikke hadde de tykkelsen heller. Ikke i  nærheten.

Det var da som faen, tenkte jeg. Da må man jo koble på kreativiteten. I alle fall gjøre et forsøk. Det er da man ringer sin svoger Magne Ivar på Neumann bygg.
- Du, Magne. Har dere tynne finérplater?
- Jepp. 3,5 millimeter.
- Glimrende! Da skal jeg ha. De kan beises, ikke sant?
- Ja, det kan de.

Og så bar det til Neumann bygg. En fin plate kryssfinér på 244 x 122 cm ble delt opp i tre biter. Sånn at man fikk det med seg i bilen, førståss.

Målene tok jeg sist mandag, så det var egentlig bare å gjøre garasjen om til et møbelsnekkerverksted. Ikke spesielt avansert, riktignok. En fintannet sag, vinkel og tømmermannsblyant var det som skulle til. For ikke å glemme kirsebærfarget beis og en pensel. Og vips. Resultatet ble ikke så aller verst. Og søndag skal det monteres. Med lim og spikerpistol. 

Tiden går - og forandring fryder

Det har skjedd mye på kjøkkenet i Gammelhuset. Det er bare å se på disse bildene. Den gamle kjøkkeninnredningen er forlengst fjernet og erstattet av en "ny" som vi fikk fra Odd Leifs gamle kjøkken. Litt tilpasning, og vips; vi hadde et nytt, og litt mer moderne kjøkken.

Helt ferdig er vi i imidlertid ikke. Den berømte listen som alltid mangler, må på plass. Vi må også lage oss nye sidestykker til tre skap.

Ellers har vi nettopp hatt besøk av elektrikeren som har hengt opp ny lampe over spisebordet. Den nostalgiske kula som vises på bildet to, er nå gått over i historien. Men kjelen på komfyren er fortsatt med.

I går var for øvrig maleren der oppe og ga taket tre strøk. Så får vi se om det holder. 

Vi sysler vi med tanken om å beise golvet grått, for det kan bli stilig. Tiden får imidlertid vise hva det blir til. Én ting er imidlertid sikkert: Det blir aldri som det var. Heldigvis - men kanskje også dessverre.

Sesongen har startet

Vi kan vel slå fast at sesongen på Gammelhuset har startet. På en strålende dag i nord, lastet vi opp bilen og tok turen til Boltåsens perle. Kjell Rune, Helle og Aurora. Med godt selskap fra Kim-Rune og Hilde.
Selv om vi vet at vi kan få mer av det hvite stoffet, går det ubønnhørlig mot vår. Heldigvis. Og i takt med snøsmeltingen våkner prosjektene til liv. I år har vi konkrete planer om å gjøre mer med uteområdet. Primært i form av flere platter. Vi har også ambisjoner om å lage litt mer plass til jordbær og potet. Så får vi bare krysse fingrene og håpe på en like god sommer som i fjor.

PS! Det hører med til historien at det også var grilldebut i dag. Sol fra skyfri himmel, 8 varmegrader i lufta og grillmat på grillen 15. mars. Det er slett ikke verst.