Væråret på Gammelhuset

 

2020 er inne i sine siste timer, og da er det på sin plass å oppsummere væråret på Gammelhuset. Takket være den utmerkede Netatmo-løsningen har vi full oversikt over temperaturene, fra time til time om så. Grovt oppsummert hadde vi årets kaldeste dag 4. februar, med en bunnotering på -14,4 grader. Varmerekord ble satt - i Gapahuken riktignok - 21. juni. Da målte vi hele 40,4 grader inne i huken. Da var det ikkje væranes, for å si det slik. Den helt korrekte temperaturen var nok over 25, og laveste registrerte temp dette døgnet var 9 grader. Langt unna tropenatt, med andre ord. 

Det nærmeste vi kom tropenatt var 31. juli, da temperaturen aldri gikk under 16,2 grader.

Snøen kom tidlig, og som det fremgår av bloggen freset vi snø for første gang den 8. november. 2. desember måket vi en halv meter snø fra verandaen, men etter den tid ble det regn. Mye regn - i flere uker. 5. januar fikk vi igjen 30 cm snø, og 25. januar målte jeg 50 cm. på flat mark. Etter den tid kom det mye snø, så det ble en sen vår. Ennå 16. mai hadde vi snø oppe ved brønnen.  

Varmerekord på Gammelhuset

Det har vært mye godt vær på gammelhuset i år, og vi har spist frokost i gapahuken hele fire ganger. Forrige helg var det for varmt til at vi kunne spise middag der, så vi rømte inn i hus. Men i vårt fravær søndag 21. juni ble det satt ny varmerekord i gapahuken. Så skal vi ile til å si at det er "glasstak" sånn at solen får varmet skikkelig opp der inne. Den nye varmerekorden er på 40,3 grader, hvilket er nesten to grader varmere enn den tidligere rekorden som også ble satt i år. Hvordan det var i fjor, har vi ingen anelse om, da det er først i 2020 at vi har temperaturmåling minutt for minutt. Netatmo sin løsning anbefales på det sterkeste. 

Harepus på besøk

Rundt midnatt (natt til lørdag) fikk vi endelig se noe som det har vært en del snakk om: Den store haren som ferdes ved Gammelhuset. I mange minutter satt den der og spiste, og den var ikke spesielt redd heller. Det var kult å få se en hare på så nært hold. Så takk for besøket. Kom gjerne igjen.

Ble kvitt brunt med hvitt

Det var ikke første gang vi fikk "nytt" inngangsparti på Gammelhuset.

Godt fornøyd med resultatet

Med en treliter Tjæralin og pensler i flere fasonger gikk vi i helgen i gang med å kvitte oss med en brunfarge vi egentlig aldri har likt. Og etter en dags jobb, og flere strøk, ble det riktig så fint - synes vi. Et bilde lenger den i denne bloggposten viser hvordan det så ut da vi overtok huset, og det har ikke akkurat gjort seg selv. Men mange arbeidstimer og et ukjent antall kroner senere, har vi gitt huset den ansiktsløftningen det fortjener. Joda, vi er stolt av det vi har fått til!

 

Helle i godt driv med Tjæralin og pensel . Det nye inngangspartiet ble bygd i mai 2014.

Joda, det har skjedd ting etter at vi overtok.

Gubben, gamla og einballs steintunge løft

På dager som dette er det godt at Gammelhuset ligger et lite stykke unna folkeskikken. 

Ellers ville ryktet forlengst ha spredt seg som ild i varmt hvetebrød: De som bor der er steine gal.

Det begynte som det alltid gjør. Vi (les Kjell Rune) skulle bare se på noe. Men bare se, altså - på en stein som stakk litt opp av plenen som en annen plenklipperkniv-dødare.

Det forsatte - som det også alltid gjør. Det vokser på seg, og før Gamla og Einball vet ordet av det, har "bare se litt" blitt et anleggsprosjekt som får Harstadpakken til å fremstå som et blomsterbed.

Så står anleggsbasen der da, Med spade, spett i hånden og en totomfire akkurat utenfor rekkevidde.
- Går det bra, spør Gamla når hun reker forbi - vel vitende om hva som er i gjære.
- Ja, da sier jeg. En stein på 150-200 kilo skal bare vippes ut av hullet. Vektstangprinsippet, briljerer jeg og dytter totomfiren ned i hullet. På flasken, som min snekkerbestefar ville sagt. Det knaker godt i trykkimpregnerten.
- Kan du hjelpe meg litt? Jeg kjenner nederlaget bli farlig påtregende i det jeg henter totomfire nummer to. Men jeg har jo bare to hender. Hadde jeg hatt fire hadde jeg selvsagt klart dette alene. Yeah, right!

- Det går aldri. Den er altfor tung. Sier Gamla.
- Neida, dette går fint, sier Gubben - og henter totomfire nummer 3. Før vi sender bud på Einball - med en stemmekraft og intensitet som om det stod om liv.

Så stod vi der vi tre, Gubben, Gamla og Einball med hver vår totomfire. The rest is history. Resten er historie. Bildene taler for seg selv. Godt jobba, Gamla og Einball!

   

Om snydonga, gjær og litt alvorsprat

Æ klare ikkje å la være å harsellere litt, dokker.
Det skrives opp, og det skrives ned om hytteforbud. Men hærregud dokker, det e jo ikkje bærre å finne hytter og fritidshus i disse dager dokker, først må man ha hjælp te å lokalisere hytta, og når du då har funnet den, må du kanskje bruke fleire daga på å måke den fræm. E jo ikkje sjans te å å ta fræm skien, før påska e gått da dokker. Nei æ skal ta i bruk dein hytta som æ har, her i Plassenveien, æ må nok bruke nån daga på å få måka mæ ett rom. Men dongen e så stor at æ med mine små 158 cm kan få ståplass inn i den. 
Det e ikkje så mange æ ser nu i kværdagen, så det e nu godt å ha spaden å snakke med. Æ skjennes nu litt på den når snyen sett fast. Men dokker, det e ikkje mykkje æ hadde gjort uten dein, heller. 
Og mine nypussa vindu, pussa her en dag då det va 5 grader. De ser ikkje ut igjen. Æ ser jo at det sælges, og flikkes på sykla i sør. Æ e nu gla førr at æ har piggdækk på min, det e det einaste som dug her i nord.
Har dokker prøvd å handle en fredagskveld, i fred og ro, med god avstand te aille rundt dæ. Det har vi gjort, det vakkje mykkje du kom heim med, te hælga. Nei kommende uke, skal æ ta hælgehandelen på mandag, dokker. Ætter å ha vært innom tre butikka, førr å få tak i nåkka så ænkelt som gjær, ga vi opp. Jo førr det e jo sånn at hær i huset, har vi så mykkje meir tid enn vi har hatt. Det bakes meir enn vi gjør te vanlig, æ vasker og rydder i skuffer og skap. Det lukter reint av grønnsåpe, ja og så en eim av antibac, da.
Nei, heilt seriøst, æ skjønne at det blir sånn, og man skal følge myndighetans råd, dokker. Man skal ta hensyn i disse dager. Men alt dettan, har også konsekvenser førr mange. Førr unga, som kanskje ikkje har det så greit i fra før, førr økonomien te mange som e permitterte. Og det e ikkje greit førr dæm, som driv den lille frisørsalongen, eller nisjebutikken. Vi må huske på å støtte opp om disse, etter koronatider. Men vi e heldige som bor i ett sånt rikt land, der vi har mulighet te å hente syke hjem i fly, og der vi vil få støtte fra myndighetene, te å klare oss.
Det e ikkje bestandig æ e enig med han Vedum, men det e æ nu. Han sei: Så snart denne krisen roer seg, må vi gå gjennom situasjonen og sikre at totalberedskapen er på plass for det tilfelle at vi rammes på nytt. 
Det e viktig med tilgang te lægemidler og utstyr, vi må ha nok sykehussænger, vi må ha tilgang te matvara.
En fin søndag ønskes aille, og æ og min kjære e snart klar førr en ny økt her i Plassenveien 28B

Spioner i mørket

Natt til mandag gikk "alarmen" på Gammelhusets nye øyne. Det kan se ut se ut som et helt tilfeldig elgstreif, men vi lar oss ikke lure. Etterretning tyder på at disse to er ute på rekognosering i forbindelse med planlegging av et angrep mot våre ripsbusker. Vi for vår del, er i gang med å planlegge et mottrekk.

Meteorologisk institutt avd. Gammelhuset

På oppdrag fra Meteorologisk institutt på Blindern har Gammelhuset nå blitt en klassifisert værstasjon. Okei, da. Det var å ta hardt i, men etter sigende skal Yr.no basere sine værmeldinger og værrapporteringer på stasjoner lik den vi nå har installert på Gammelhuset. Det er en wifi-basert stasjon av typen Netatmo, som har kommet best ut i en rekke tester. Nå mangler vi vind- og regnsensor, men det viktige er at vi med en app på telefonen kan se hvordan været og temperaturen er ute og inne. Så er det jo litt kult, da, å kunne gå inn og hente ut statistikker på hva gradestokken målte den gang da. Dette bildet viser utetemperaturen denne uken. Den observante leser vil da kunne se at spennet i temperatur har vært fra +4,2 til - 10,5.

50 cm på flat mark

I ren nysgjerrighet rasket jeg med meg spett og tommestokk for å finne ut hvor mye snø det er på Gammelhuset i slutten av januar. Med en feilmargin på +- 3 centimeter målte jeg 52 cm på flat mark. Så kan det selvsagt være at vinden har manipulert litt, men så hakkende galt blir det jo ikke likevel. Og så lenge man måler noenlunde på samme sted hver gang, så blir det i alle fall som å sammenligne epler og epler.

Gammelhusets to øyne

Det er ikke frykten for å bli rundstjålet. Ei heller er vi redd for at Gammelhuset skal bli utsatt for hærverk. Men ja, vi kjøpte overvåkningskamera.

Mest fordi vi er nysgjerrig. Nysgjerrig på hvordan det ser ut på Gammelhuset til en hver tid. Er det kommet snø? Så mye at vi må bort for å frese og måke? Før vinteren satte inn bestemte vi oss nemlig for at vi skulle holde veien åpen, og vi skulle holde snøen unna bordkledningen.
Med to kameraer montert på veggen, har vi ikke lenger behov for å spørre oss for. Ja, vi bruker mobilen, men nå for å se live-bilder fra Nedre Boltåsen 86. Kameraene er wifi-basert, og opptakene går rett i skyen. Så da hjelper det ikke for eventuelle tyver eller hærverkslystne å stjele eller ødelegge kameraene. Bevisene finnes der oppe - og kan lastes ned mange dager senere.