Dårlig vær - igjen. Men æ har ei malingsbøtta som vente på mæ.
Og bilen e full av hvitt listverk. For vår nye V90CC er det debuten,
men forgjengeren var til stadighet i transport-tjeneste.
At dere orker, tenker du kanskje?
At dere orker, tenker du kanskje?
Ja, for tenk at vi gjør det - for å ta vare på og utvikle den perlen vi synes det er.
Kursen e staka ut, Gammelhuset here we come.
Nu har det ene nye vinduet fått nye flotte, hvite lister.
Og malingsarbeidet oppe på loftet
(jo det blei kalt loftet, 2. etasjen på Gammelhuset, i tidligere tider) skrider frem.
Heilt ærlig, arbeidsløsta vakkje stor i dag. Men æ malte te bøtta va tom.
Det blir så lyst og trivelig,
Det blir så lyst og trivelig,
halve Auroras lille soverom er grunnet i dag.
Men sjå ka æ fant:
Nede i gangen har æ ei pipehylle.
Kjøpt på Bruktbutikken i Gausvika førr kjæmpemange år siden.
Den e bærre stilig, og ganske sjelden ifølge de som står bak butikken.
Æ fant meir:
Kjolen min, sydd av mi kjære tante Hildur.
Tante Hildur va en kløpper på symaskinen, og sydde klær te heile familien.
Æ brukte kjolen da æ va ca fem-seks år.
Kleshengeren e gammel, og kjolen e fremme heile tida.
Og mi Aurora, har brukt den én gang, og da va ho fem år.
Heldigvis har æ tatt vare på den. Den e vældig spesiell!
Kleshengeren e gammel, og kjolen e fremme heile tida.
Og mi Aurora, har brukt den én gang, og da va ho fem år.
Heldigvis har æ tatt vare på den. Den e vældig spesiell!
Æ fant enda meir:
Dukka mi, æ fikk den da æ va sju-åtte år
i julegave hos foreldre og søsken,
i julegave hos foreldre og søsken,
og gleden var stor, den julaftenen!
Kjøpt på butikken hos han Theodor på Fjelldal.
Hærremin kor æ ønska mæ den, og æ så og så på den
hver gang æ va innom butikken.
Æ har vært vældig redd før den,
så det e sikkert derfor at den e tatt så godt vare på.
Den turkise, opprinnelige dukkens kjole,
var ganske slitt, så nu har dukken fått en av Auroras gamle t-skjorter.
Æ fant enda meir!
Bæstefar-hua!
Den hæng på væggen på Gammelhuset!
Og må ikkje fløttes på!
Bæstefar omkom i en ulykke ved Gullberget,
mamma var bare åtte år (ho e 74 nu).
Inni lua ligger papir, og en bit av en avis,
for at den skal holde formen.
Dette er nok noe min bæstefar har lagt inni den.
Jo da, man kan nok kalle mæ en skrotnisse,
men saker og ting som er spesielle,
synest æ virkelig at man skal ta vare på!
Jo da, man kan nok kalle mæ en skrotnisse,
men saker og ting som er spesielle,
synest æ virkelig at man skal ta vare på!
En fin lørdagskveld te aille,
hilsen Helle Synnøve