søndag 25. september 2016

Om tro, tvil og kollekt

Illustrasjonsfoto

Dagens søndagstur gikk til Kanebogen kirke. Vår kjære Aurora er konfirmant, og noen gudstjenester må hun møte opp på. Så klart er vi med på dette åsså.

Men har du prøvd å sætte ræ..... unnskyld rompa, ned på den kalde stolen i kirka. Sætte dæ ned, med salmeboka i hånda, se rundt på alle menneskene dær, og kjenne roen komme. Det e egentlig ganske avslappanes, du kan ikkje, og skal ikke gjøre noe, bare sitte dær, og la blikket vandre rundt.

Gudstjenesten starter, tre små barn skal døpes. Det e ganske flott å se på de stolte foreldrene, og deres familie og få være med på den flotte dåpsseremonien.

Og så er det prekenen til prest Hans Jørgen. Han er flink til å fortelle, og sette ord på ting, og forklare. I dag handlet prekenen om at vi ikkje kan få i pose og sekk. Skal vi ha nåkka, må vi også gi avkall på nokka anna. Sei vi ja til nokka, må vi nødvendigvis si nei til nåkka anna. Man kan være enig eller uenig når han setter dette inn i en kristen konstekst, men det gir uansett rom for refleksjoner. Kristen tro eller tanker om det mer hværdagslige. Uansett; han e flink!

Men dagens store, e takkoffer. Før vi dro heimefra var spørsmålet: Helle har du pænger, æ har ikkje. Jo da, æ meinte jo det, at æ hadde det.... Men så kjæm bøssa, og du prøve fortvilt å leite fræm det du har av pænga..... Fylle handa, med det som æ som sagt trur e pænga..... Og når æ tælle opp, så e et fanken mæ handlevognmynta det æ har mæst av.

Min kjære sa bærre: Næste gong ordne æ det dærre dær!

En fin søndag te alle, hilsen Helle Synnøve