Døra på gløtt for nostalgi

Gammelhuset er ikke nytt. Men heller ikke gammelt. Likevel er det rom for nostalgi.

 Som autodidakt stylist har fruen i huset både sans for, og kunnskap om interiør. Det har ikke mannen i huset, som mer er orientert mot entreprenørskapets videverdigheter. Sånn sett utfyller vi hverandre på en svært god måte, må man trygt kunne si.

Og man skal ikke undervurdere betydningen av blomstervasers plassering i forhold til hverandre - eller at duken på bordet skal ligge i 37,2 graders vinkel målt fra bordkanten - eller at taklampen skal utgjøre midpunktet i en diagonal som strekker seg fra fjernsynet til kråskapet. Det er sånn det blir hjemmekoselig av, og koselig skal man ha det på hytta, i Gammelhuset, eller hva man nå måtte kalle sitt fristed for rekreasjon - og tidvis hardt arbeid.

Men tilbake til nostalgi. Den autodidakte stylisten har vært, og er, god på å kombinere gammelt og nytt. Sånn som dette bildet viser. En gammel stol, og fruens første par ski passer perfekt inn i vår "nye" trappeoppgang. Det er dekorativt, samtidig som de har en historie å fortelle. På samme måte som bestefarlua som henger i stua. Men den historien skal vi fortelle en annen gang.

En myte er knust

Har du hørt om MythBusters? Gutta som drar rundt og bekrefter eller avliver myter. De skulle tatt seg en tur til Gammelhuset.

Oppgaven de da skulle fått bryne seg på, er hvorvidt det er en sannhet at den siste listen på et snekkerprosjekt aldri kommer på plass. Jeg har nemlig hørt at det er slik, uten at jeg har erfart noe tilsvarende selv. Jeg forstår rett og slett ikke problemstillingen, for å si det rett ut. Og dersom Jamie Hyneman og Adam Savage skulle ta turen til Boltåsveien 86, ville de garantert sette programrekord i myteknusing. Denne gang myten om den siste listen som aldri får trødd en spiker i seg. For i vår gang, for eksempel, kom den på plass i går. Og det etter bare et halvt års tid.   

Hjelp! Vi er utsatt for våndalisme

VÅNDALISME: Det er fremdeles uklart hvor store verdier som har gått tapt.

Kong Vinter kler av seg. Avslører et nettverk av ganger, så omfattende at metroen  i London bøyer seg i skam. 

På plenen rundt Gammelhuset har jordrottene, eller vånden som den kalles, hatt full fest. Såpass mye liv har det vært, at forrige vinter fortoner seg som et vorspiel i Pinsemenigheten i forhold. Og vi synes det var ille!
Til forrett har de mesket seg med gravet jordbærplante, og til hovedrett har de fått servert mose à la Gammelhuset. I rikt monn. Etter plenen å dømme, har denne retten også stått på dessertmenyen.

REKORD:Trøsten får være at vi har hatt en rekordtidlig våronn.

Etter fjorårets våndalisme fikk vi flere gode råd. Klipp gresset ofte, og klipp det kort ved ørene. Så gjorde vi det. Men det hjalp så forbannet lite. Etter årets ødeleggelser har vi lest oss opp på temaet, og vi er ikke beroliget, for å si det sånn. Sannsynligvis finnes det ingen kur mot jordrottenes herjinger. Kanskje med unntak av å asfaltere og male grønt. Men vi er ikke helt der - ennå.

Arvicola amphibius, som på dansk bærer navnet mosegris, er nemlig en hardfør djevel av en jordrotte. Ikke en gang rottegift biter på denne karen. Rett og slett fordi den gnafser i seg såpass mye sunnkost at det virker som motgift mot det stoffet vi gjerne skulle ha kjørt i den.
Skaff en katt, lyder et annet råd. Nei, ellers takk. Da er vi heller vertsskap for vånden.

Bursdagsdikt

Det e så koselig med bursdag, æ hadde ei flott feiring, to daga te ende.

 Men dette var det beste på dagen.... ja så tåran trilla..... 

Kjære Helle. I over 16 år har du berika mitt liv,
Som eit livsanker, ein ven og omsorgsfull viv.
Javel er du eitt år eldre enn i går. Men du er akkurat som meg.
Sprek og ung til sinns. Alle skulle hatt ei bestemor som deg.

Eg vil takke deg for alle dei gode år. Og ikkje minst for at du held ut,
med ein rotekopp. Og ein som frå tid til anna fyk rundt som ein farande fut.
Vi har delt mykje, du og eg. Glede og sorg har vi møtt på vår veg.
Og saman skal vi framleis gå langt. Heldigvis! Helle; eg elsker deg!


Heldige mæ som e gift med en poet, og som også er en potet!

Hilsen Helle Synnøve

Våronn

 I dag har vi virkelig hatt jobbsøndag.

Våronna hjemme er gjort, utemøbler er kommet på plass.

Og det nye drivhuset vårt er allerede tatt i bruk.

Der har vi sådd purreløk, sukkererter, to sorter chilipepper, reddiker, gressløk, 

persille, agurk, plukksalat, oregano, karse, timian.

Og så selvsagt tomater, fire forskjellige sorter er sådd,

bl.a. en flott russisk sort, som virkelig får god pleie av min kjære.

Nu mangler bl.a. paprika, men den kommer nok snart.

Får bare håpe at det blir varmere i været...

Så er det Gammelhusets tur snart,

gardinan henger nystrøket, ett umalt rom skal bli hvitt,

og ryktene sier at det er masse museganger som venter på oss utendørs.

Bank i bordet, vi fikser vel det åsså!

Hilsen Helle Synnøve
PS: Det blei tid te en flott sykkeltur åsså, Kilbotn rundt!