Om lykke!

Enkelte daga e det bærre sånn at det kjennes 

som om heile værden holder på å ramla i hodet på dæ 

(ja vi har faktisk hatt fleire slike daga i det siste). I dag va en slik dag igjen. 

Æ kjæm te bilen, klar førr å dra heim ætter arbeid. 

Ka skjer, bilen nækte å starte. Fortvilelsen e stor, alle lys blinke, 

og det e snystorm, og av alle daga, så e det altså i dag at æ har skjørt på mæ,
uansett, bilen e dau (sjøl om alle lys fortsatt blinke)!

Æ ringe te min kjære, Fikseren, med stor F. 

Fikseren kjæm, men det e ikkje så lætt som det ser ut, å få start på bilen. 

Æ frys, og Kjell Rune frys og slit. Æ ringe te min kjære sønn, han e i området, 

og kjæm sættanes han åsså. Æ blir bringt heim. 

Heldigvis får guttan mine start på bilen.

Men nu når æ sett her i lenestolen min, så e det slættes ikkje 

dagens store problem som æ tenke mæst på. 

Nei, det e den fine stunden heime, ætter alt bilstyret, med mæ, Aurora og Karla, 

i sofaen, når det lille vidunderet smile te oss, småpludre litt, 

og tar tak i farmors ene finger, mens de andre tre småprate
rundt spisebordet på kjøkkenet. 

Det e virkelig lykke det!

Hilsen Helle Synnøve