Juhuu! Ferdig - nesten

Helle, Aurora og undertegnede hadde en god arbeidsøkt på Gammelhuset i dag. Støvsuging, gardinopphenging og ommøblering stod på programmet. For ikke å glemme ferdigstillelse av kjøkkenet. Sidene på skapene skulle monteres, og den berømte sistelisa skulle på plass. Og så ble gjort.  Nå er det bare én liten deltalj som gjenstår, så er vi i mål. Med kjøkkenet, altså.

Før

 

Etter

 

Når gode råd er dyre!

Sånn ble resultatet. Døren, hvis farge skulle etterlignes, er nr. 2 fra venstre.

Hva gjør man når man står der med en kirsebærfarget kjøkkeninnredning utgått på dato - og har et desperat behov for å lage nye sideplater som mætsjer frontene?

Jo; man ringer kjøkkenfornyeren Inko, for de kan helt sikkert hjelpe. Eller? Nei. De kunne ikke det, ble jeg fortalt. Fargen hadde de definitivt ikke. Ikke hadde de tykkelsen heller. Ikke i  nærheten.

Det var da som faen, tenkte jeg. Da må man jo koble på kreativiteten. I alle fall gjøre et forsøk. Det er da man ringer sin svoger Magne Ivar på Neumann bygg.
- Du, Magne. Har dere tynne finérplater?
- Jepp. 3,5 millimeter.
- Glimrende! Da skal jeg ha. De kan beises, ikke sant?
- Ja, det kan de.

Og så bar det til Neumann bygg. En fin plate kryssfinér på 244 x 122 cm ble delt opp i tre biter. Sånn at man fikk det med seg i bilen, førståss.

Målene tok jeg sist mandag, så det var egentlig bare å gjøre garasjen om til et møbelsnekkerverksted. Ikke spesielt avansert, riktignok. En fintannet sag, vinkel og tømmermannsblyant var det som skulle til. For ikke å glemme kirsebærfarget beis og en pensel. Og vips. Resultatet ble ikke så aller verst. Og søndag skal det monteres. Med lim og spikerpistol. 

Tiden går - og forandring fryder

Det har skjedd mye på kjøkkenet i Gammelhuset. Det er bare å se på disse bildene. Den gamle kjøkkeninnredningen er forlengst fjernet og erstattet av en "ny" som vi fikk fra Odd Leifs gamle kjøkken. Litt tilpasning, og vips; vi hadde et nytt, og litt mer moderne kjøkken.

Helt ferdig er vi i imidlertid ikke. Den berømte listen som alltid mangler, må på plass. Vi må også lage oss nye sidestykker til tre skap.

Ellers har vi nettopp hatt besøk av elektrikeren som har hengt opp ny lampe over spisebordet. Den nostalgiske kula som vises på bildet to, er nå gått over i historien. Men kjelen på komfyren er fortsatt med.

I går var for øvrig maleren der oppe og ga taket tre strøk. Så får vi se om det holder. 

Vi sysler vi med tanken om å beise golvet grått, for det kan bli stilig. Tiden får imidlertid vise hva det blir til. Én ting er imidlertid sikkert: Det blir aldri som det var. Heldigvis - men kanskje også dessverre.

Sesongen har startet

Vi kan vel slå fast at sesongen på Gammelhuset har startet. På en strålende dag i nord, lastet vi opp bilen og tok turen til Boltåsens perle. Kjell Rune, Helle og Aurora. Med godt selskap fra Kim-Rune og Hilde.
Selv om vi vet at vi kan få mer av det hvite stoffet, går det ubønnhørlig mot vår. Heldigvis. Og i takt med snøsmeltingen våkner prosjektene til liv. I år har vi konkrete planer om å gjøre mer med uteområdet. Primært i form av flere platter. Vi har også ambisjoner om å lage litt mer plass til jordbær og potet. Så får vi bare krysse fingrene og håpe på en like god sommer som i fjor.

PS! Det hører med til historien at det også var grilldebut i dag. Sol fra skyfri himmel, 8 varmegrader i lufta og grillmat på grillen 15. mars. Det er slett ikke verst.